Tag Archive for: autonomous

FAGDYKK: GAP-analyse – De geometriske basismodellene for autonome kjøretøy snakker ikke sammen

GAP analyse – De geometriske basismodellene for autonome kjøretøy snakker ikke sammen

– Etter hvert som kjøretøyene blir mer autonome vil de trenge veldig nøyaktig posisjonsangivelse. Kjøretøyene har gode kartleggingsegenskaper selv, men informasjon om trafikkregler, arbeid på veg og hendelser lengre fremme er stedfestet på andre måter. Det er i dag et gap mellom både modellene og informasjonen som sendes.

 

Trond Hovland, Managing Director – ITS Norway og Bjørn Elnes, Systems Engineer – Aventi Technology AS, forteller mer om temaet, og hva som kan gjøres og hva som faktisk gjøres på standardiseringsområdet i FAGDYKK avholdt 28. august 2020.

 

Ønsker du å få med deg FAGDYKK, men hadde ikke mulighet til å delta på webinaret? Få med deg opptaket nedenfor

/by

SFI Autoship får midler til å drive forskningsdrevet innovasjon

70 søkerkonsortier sendte inn søknad til Forskningsrådet om SFI-midler høsten 2019. Nå får 22 innvilget sine søknader etter møte i Forskningsrådets styre torsdag 11. juni.

Et av konsortiene som fikk innvilget støtte, er SFI Autoship – Safe autonomous ships for sustainable operations. Forskningsrådet investerer vel 2 milliarder kroner i nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). De nye sentrene får finansiering i inntil åtte år og vil starte opp til høsten.

En ledende global aktør innen autonome skip

Hovedmålet med senteret er å utnytte kompetansen til den komplette norske maritime klyngen og befeste Norge som en ledende global aktør innenfor autonome skip. Senteret vil utvikle og administrere teknologier, systemer og operasjoner for sikker, bærekraftig og kostnadseffektiv autonom sjøtransport og drift.

Senteret skal samle sentrale aktører fra den norske maritime klyngen, som representerer hele spekteret av sluttbrukere, produkt- og tjenesteleverandører, forskningsinstitutter, universiteter og myndigheter. Ved en finansiering over en periode på åtte år, vil det gi stabilitet og forutsigbarhet for alle partnere. Dette vil igjen skape fart mellom partnerne for å koordinere og søke om ytterligere forsknings- og innovasjonsprosjekter både i Norge og EU. Resultatene fra senteret vil ha langsiktig innvirkning både når det gjelder økonomisk vekst og samfunnsmessige fordeler i form av nye arbeidsplasser av høy kvalitet.

Autonome mobilitets løsninger

Senterets forskning skjer på et område der Norge har spesielt gode muligheter til å utvikle en verdensledende industri og hvor det også er sterk internasjonal konkurranse.

SFI Autoship og konsortiet er utviklet i samarbeid med SAMS Norway og flere av partnerne i klyngen. Både Kongsberg Gruppen, SINTEF, Ife, NTNU og Massterly, er partnere som har bidratt til at vi har fått midler til å videreutvikle mulighetene innenfor autonome mobilitets løsninger innenfor maritime industri.

Det er svært gledelig å få denne tildelingen, sier Ketil Olaf Paulsen, teknisk direktør hos Kongsberg Maritime og styremedlem i SAMS Norway. – Vi kan nå bygge og styrke kompetansen i Norge, noe som vil bidra til at vi kan sette autonomi på kartet. En markering som gjør at Norge vil beholde sin lead innenfor Autonomi og Maritim industri, sier Paulsen.

De nye sentrene blir den fjerde generasjon SFI-er siden 2005 og etableres for en periode på maksimalt åtte år (5+3). Hvert senter vil kunne få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på inntil 12 millioner kroner.

Vi gleder oss veldig til å utvikle senteret, og er takknemlig over støtten, sier Torun Degnes, daglig leder i SAMS Norway. Dette er et stort og viktig skritt i riktig retning for å beholde vår plass internasjonalt og for å utvikle landslaget videre, avslutter Degnes.

Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet – les hele saken her!

/by

Retningslinjer for bygging eller installering av automatisert funksjonalitet

Sjøfartsdirektoratet har oppdatert sine retningslinjer i forbindelse med bygging eller installering av automatisert funksjonalitet, med hensikt å kunne utføre ubemannet eller delvis ubemannet drift. De har sendt ut et rundskriv som definerer hvilke krav som stilles til autonome skip. Retningslinjene gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem.

Les regelverket i sin helhet her!

 

Innledning

Dette rundskrivet beskriver hvilke krav til dokumentasjon og prinsipper som legges til grunn ved saksbehandling av skip som skal være autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte.

Autonome, samt helt eller delvis fjernstyrte skip skal holde samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip. Slike skip vil derfor vurderes etter graden av autonomi og fjernstyring i tillegg til regelverket som ellers gjelder for skipstypen (passasjerskip, lasteskip, fiskefartøy mv.)

Virkeområde

Rundskrivet gjelder for alle skip med grad av autonomi som tilsvarer nivå tre til fem (se vedlegg 1), som skal gå i norsk innenriksfart. Dette vil si en grad av autonomi hvor funksjoner om bord som normalt er forutsatt ivaretatt av personell erstattes helt, delvis eller periodevis med fjernstyring eller automatisering.

Regelverk

Det tas utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen.  Ettersom det ikke finnes forskrifter som spesielt adresserer autonome eller fjernstyrte skip, tas det utgangspunkt i regelverket som gjelder for den aktuelle skipstypen (lasteskip, passasjerskip, fiskefartøy mv.) både for bygging og operasjon av autonome eller fjernstyrte skip. For å sikre at autonome eller fjernstyrte skip holder samme sikkerhetsnivå som konvensjonelle skip, samt at risiko som oppstår som følge av fjernstyring eller autonomi identifiseres, legger Sjøfartsdirektoratet IMOs retningslinjer for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger (MSC.1/Circ. 1455) til grunn i saksbehandlingen.

Eksempler på regelverks som må følges;
Etter skipssikkerhetsloven § 9 skal et skip være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skipets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Teknisk og operativ sikkerhet er regulert i skipssikkerhetsloven kapittel 3, med tilhørende forskrifter. Drift og vedlikehold for skip er regulert i skipssikkerhetsloven § 11, med tilhørende forskrifter.

Forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip (byggeforskriften) regulerer i all hovedsak bygging av norske skip. § 75 i forskriften inneholder en dispensasjonsbestemmelse. Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves av forskriften, når det er dokumentert at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Tilsvarende bestemmelser finnes også i andre relevante fartøysspesifikke forskrifter.

Skipssikkerhetsloven § 14 sier at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier. Med hjemmel i denne bestemmelsen finner vi blant annet forskrift 1. desember 1975 nr. 5 om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene).

Skipsikkerhetsloven § 15 stiller krav om at skipet skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og at vaktholdet skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner. Funksjonskravene er beskrevet i forskrift 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip (bemanningsforskriften) og forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip (vaktholdsforskriften).

Sjøfartsdirektoratet vil i utgangspunktet bruke retningslinjene gitt fra IMO gjennom SOLAS for behandling av nyskapende design og likeverdige løsninger, også på fartøy som ikke er underlagt konvensjonen, eksempelvis SOLAS II/I, Reg. 55 (MSC.1/Circ. 1455). For ordens skyld må det påpekes at byggeforskriften § 3 henviser til SOLAS II/1, hvor det i Regel 55 henvises til MSC.1/Circ.1455.

Listen over er ikke uttømmende.

Myndighetsforhold og sertifisering

Midlertidig Vurdering og endelig aksept av ny teknologi og nye løsninger etter dette rundskrivet gjøres av Sjøfartsdirektoratet.

Autonome eller fjernstyrte skip som Sjøfartsdirektoratet aksepterer etter rundskrivet her, kan få sertifikat eller godkjenning til å operere i innenriksfart. Dette er tilfelle selv om et fartøy bygges etter et klasseselskaps veiledning og klasseregler.

Les regelverket fra Sjøfartsdirektoratet her!

/by

Grønn og bærekraftig energiplanlegging i havner

MHTech har fått tildelt støtte til forprosjekt av Innovasjon Norge. Prosjektet går ut på å benytte data for å simulere drift av fartøy for å kunne måle og kartlegge effekt og behov for lading av landstrøm i havner.

Sett i lyset av regjeringen sin handlingsplan, tilbyr MHTech tjenester relatert til land- og ladestrøm i havnene for å bidra til videre utvikling av grønn skipsfart. Grønn skipsfart kan bli et viktig konkurransefortrinn og gi maritim næring en unik vekstmulighet i internasjonale markeder. Gjennom å utvikle nye null- og lavutslippsløsninger for maritim transport kan Norge gi et viktig bidrag til det globale klima- og miljøarbeidet.

Du finner hele handlingsplanen her.

Om MHTech

MHTech er en kunnskapsleverandør til det grønne skiftet innen kraftgenerasjon og mobilitet. Selskapet ser på miljøpåvirkning og lønnsomhet av teknologivalg innen marine og landbaserte mobilitetsløsninger. MHTech selger tjenester og software-produkter som er relatert til beregning av energiforbruk og utslipp. Selskapet har lang erfaring fra prosjekter med marine fartøy, buss og biltransport. Selskapets tjenester og produkter skal bidra til at kunder og samarbeidspartnere får et best mulig grunnlag for å ta beslutninger som reduserer klimagassutslipp og energiforbruk som fører til økt bærekraft innen transport.

Prosjektmål

Målet med forprosjektet er å kunne definere et hovedprosjekt for en innovasjonskontrakt med enten en større norsk havn eller en større reder for utvikling av en softwaretjeneste. Softwaretjenesten skal kunne beregne energibehov for en rute ved å benytte kunstig intelligens hentet fra virkelighetsdata. Dataene blir deretter tilgjengeliggjort i et oversiktlig og brukervennlig skybasert brukergrensesnitt.

Fakta om forprosjektet

Flere store aktører har samarbeidet i prosessen i forkant av prosjektet der selskaper i partnerskapet hos SAMS Norway er sterkt representert. MHTech, Flowchange, SAMS Norway, Moss Havn, Viken Teknologiklynge og Grieg Connect har sammen bidratt inn i prosjektet med unike erfaringer og kompetanse, noe som beriker både innhold og leveransen. 

Vi samarbeider med flere spesialistselskaper i SAMS-partnerskapet som alle bidrar med sin komplementær-kompetanse. Vi tror at dette samarbeidet blant annet har muliggjort tildeling av forprosjektmidler fra Innovasjon Norge, sier Anders Martin Moe, Teknisk leder, MHTech.

Ved å være en del av SAMS-klyngen, har vi full oversikt over partnere og innsikt i deres hoved-kompetanse. Vi kan på denne måten løfte ting i fellesskap som vil ha stor verdi for å kunne levere enda bedre sluttprodukt på kortere tid- sammen, forteller Moe.

SAMS Norway, har blant annet bistått MCTech med søknadsprosessen og dialog med Innovasjon Norge, og vil fremover være med på å utvikle nettverk, bygge kompetanse og koordinere partnere som kan passe inn i prosjektet.

Grieg Connect, som utvikler softwareløsninger for havner og terminaler, vil bistå utredningen av hvordan deres AIS data kan benyttes for å estimere nødvendig effekt i havnene ved skipsanløp. Flowchange leverer ekspertise innenfor logistikk og skal vurdere all varestrøm og logistikk inn i prosjektet. Moss Havn blir mulig prosjektets pilot kunde og vil fungere som kompetansepartner.

Prosjektet vil vektlegge undersøkelser og etablere en oversikt over eksisterende forskning, datagrunnlag og standarder innenfor energiforbruk og beregningsmodeller for ferger og større skip. Det vil også kartlegges standarder og planer for etablering av landstrømanlegg på norske og internasjonale havner som igjen kan åpne opp for å koble grønn strøm til skipsfarten.

Denne støtten bidrar til at vi får full fart i prosjektet! Vi ser frem til veien videre sammen med våre samarbeidspartnere, og til å levere et prosjekt basert på bærekraftige teknologiløsninger, avslutter Moe.

/by

Innovasjon Norge støtter arbeidet med å gjøre Herøya til autonom industripark

Herøya Industripark AS gjennomfører et forprosjekt for å kartlegge muligheter for autonom industripark. Dette gjøres i samarbeid med flere kompetansepartnere, samt et nettverk av bedrifter som ønsker å dele erfaringer.

SAMS Norway har sammen med flere partnere i klyngen og andre bedrifter med viktig kompetanse deltatt i kartleggingen av Herøya prosjektet. Selskapene Bouvet Norge, Bilfinger, Inovyn, Grenland Havn, Semcon, Yeti og Universitet i Sørøst-Norge, i tillegg til klyngen IGT har bidratt inn i forprosjektet med sine erfaringer.

Lage veikart vi kan bruke videre

Nå kartlegger vi muligheter og behov som skal resultere i et veikart vi kan bruke videre i arbeidet, forteller Aasland. – Dette forprosjektet vil danne grunnlaget for innføring av autonome løsninger i industriparken, og dermed danne grunnlaget for et Pilot-t hovedprosjekt, sier han. Aasland ser for seg en autonom industripark i løpet av dette tiåret. – Vi satser strategisk, sier han. – Det er behov for å bygge kompetanse gjennom forprosjektet for å minske risiko i hovedprosjektet.

Nullutslipp 

Autonome systemer er i rask utvikling, og nullutslippsløsninger er et nøkkelord.

Tiltaket er en del av strategien for å bli en klimapositiv industriregion, og kobles sammen med pågående initiativ rundt utredning av optimalisert logistikk inklusive bruk av vannvei og jernbane for godstransport inn og ut av industriparken.

– Vi ser på logistikken i parken på tvers av produksjonsbedrifter, det vil si optimalisering av trafikken ved hjelp av autonome operasjoner. Vi ser også på det med å legge om fra fossilt drivstoff til andre bærekraftige energikilder, der dette er mulig, på de autonome løsningene som blir satt i drift, sier Aasland.

Det finnes ikke etablerte løsninger for industriparker i dag, og partene vil se på muligheter for konvertering av løsninger fra andre miljøer til en industripark.

Verdiskaping i norske selskaper

All verdiskapning og kompetansebygging i både forprosjekt og hovedprosjekt skjer i norske selskaper, og vi er forkjempere for deling av erfaringer og kompetanse med andre, skriver prosjektledelsen i søknaden til Innovasjon Norge. De peker også på at Herøya er satt opp som testområde for Telenor i forbindelse med innføring av 5G-nett. – Bruk av industrielle data og data fra autonome kjøretøy antas å være et verdifullt testområde i denne forbindelse.

Saken er skrevet av Herøya Industripark – les hele saken her!

/by

Webinar: Bli bedre kjent med SINTEF – konsernsatsing på mobilitet

Vi er SAMS!

Gikk du glipp av SINTEF og deres webinar om konsernledelsens satsing på mobilitet? Du kan nå få med deg temaet presentert av Beate Kvamstad-Lervold nedenfor.

/by

Pioneering Norwegian Autonomous ship project, receives nok 200 million

KONGSBERG Group is going to install and test autonomous technology on two vessels in different operational environments. This project is receiving funding of almost NOK 200 million (Euro 20.1 million) – one of the largest grants ever given to Norwegian players – from Horizon 2020, an EU research programme. KONGSBERG is publicly announcing news of this project today.

“The Norwegian maritime cluster, which KONGSBERG is part of, is the world leader in autonomous shipping. Now we are further strengthening our position through the AUTOSHIP project which will accelerate the realisation of next-generation autonomous ships and create a roadmap for commercialising autonomous shipping in the EU in the next five years,” says Egil Haugsdal, CEO of Kongsberg Maritime.

AUTOSHIP, a four-year Horizon 2020* project, is a collaboration between KONGSBERG and Norway’s leading research organisation, SINTEF, as well as several European partners. The Research Council of Norway is also providing support.

Two autonomous vessels will be demonstrated for use, especially in short sea coastal shipping and Europe’s inland waterways.

“The AUTOSHIP project gives Northern Europe, with Norway, a leading edge in developing the next generation of autonomous vessels. The race is underway internationally. The technology contributes to safer, more efficient and sustainable operations at sea, both in transport and aquaculture. The project will now receive one of the largest allocations ever made from the EU’s Horizon 2020 program to a Norwegian player. This is a NOK 200 million mark of quality,” said Iselin Nybø, Norway’s Minister of Research and Higher Education.


Maritime growth market

Today’s event took place in Kristiansund on board the Eidsvaag Pioneer, which is one of the two vessels that will now be equipped for remote-operated and autonomous maritime transport. This ship is owned by the Eidsvaag shipping company and operates along the Norwegian coast and in vulnerable fjord areas where it carries fish feed to fish-farms.

The markets for both short sea coastal shipping and transport on inland waterways are expected to dramatically expand in the next few years, both in Norway, Europe, and worldwide.

“We will demonstrate that it is possible to remotely operate several ships from land and over large geographical areas. The technology is used in different ways on the vessel to show that the solutions can be applied widely. This is a market with a significant potential,” says Haugsdal.

The aim of the project is to test and further develop key technology linked to fully autonomous navigation systems, intelligent machinery systems, self-diagnostics, prognostics and operation scheduling, as well as communication technology enabling a prominent level of cyber security and integrating the vessels into upgraded e-infrastructure.

“We will contribute by developing cloud-based communications systems and advanced simulations to test and ensure that the autonomous vessels operate safely and optimally,” says Hege Skryseth, the CEO of Kongsberg Digital.

Takes 7,500 trucks off the roads

The other vessel to be equipped with autonomous technology is a Belgian pallet shuttle barge owned by Blue Line Logistics NV. This operates on canals in Europe, transporting goods to and from large container ports. Europe’s inland waterways can achieve major environmental gains by using new technology. An autonomous barge in operation is expected to take around 7,500 trucks off the roads each year and will result in reductions in both traffic congestion and emissions.

“There is increasing market demand for waterborne transport in the EU. The results of the AUTOSHIP project will lead to safer and greener transport in Europe with one of the major outcomes being a shift of goods transport from roads to waterways,” says Haugsdal.

* This project has received funding from Horizon 2020, an EU research and innovation programme, under grant agreement no. 815012.

 

For more information, contact

Jan Erik Hoff
Group Vice President Investor Relations
Kongsberg Gruppen ASA
Tel: +47 991 11 916

Ronny Lie
Communications Director
Kongsberg Gruppen ASA
Tel: +47 916 10 798

Anne Cecilie Lund-Andersen
Corporate Manager Communications & public Affairs
Kongsberg Gruppen ASA
Tel: +47 996 21 213

/by

Tag Archive for: autonomous

Nothing Found

Sorry, no posts matched your criteria

Tag Archive for: autonomous